Thor Heyerdahls liv

Om Thor Heyerdahl

Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914 i Larvik, død 18. april 2002 i Colla Micheri, Italia) var eksperimentell arkeolog, forfatter og eventyrer. Han var sønn av bryggerieier Thor Heyerdahl
(1869–1957) og Alison Lyng (1873–1965).

Heyerdahl var som ung gutt opptatt av natur og dyr. Hjemme på gutterommet i Steingata 7 laget han museum, med blant annet en huggorm som en av hovedattraksjonene.

Heyerdahl flyttet til Oslo i 1933 og kom i kontakt med Bjarne Kroepelien som hadde et privat bibliotek med et stort utvalg av skrifter om Polynesia, og Heyerdahl fikk en glødende interesse for emnet. Han studerte zoologi ved Universitetet i Oslo, men hadde også stor interesse for beslektede emner som biologi, oseanografi og antropologi og alt ellers som hadde med Stillehavet å gjøre. Etter eksamen i 1936 giftet han seg med Liv Coucheron Torp (født i 1916) fra Brevik.

Under andre verdenskrig ble han utdannet ved Little Norway i Canada, senere tilsluttet fallskjerm-
kompaniet ved den norske brigaden i Skottland. Senere deltok han som løytnant i de norske styrkene i Finnmark.

Heyerdahl fikk flere æresdoktorater og andre priser, men få av de vitenskapelige teoriene hans har vunnet særlig aksept i vitenskapelige miljøer. Av fagfolk har han har flere ganger blitt anklaget for selektiv kildebruk og uvitenskapelige metoder. Heyerdahl påberopte seg flere steder en dr.philos.-grad ved Universitetet i Oslo, noe E. Hovdhaugen, C. Keller, E. Mundal, A. Stalsberg og G. Steinsland stilte spørsmål ved: «[I] følge eksamensprotokollen ved Universitetet i Oslo synes [Heyerdahl] verken å ha bifag eller hovedfag. Hvor, når og på hvilket verk han tok doktorgraden, må også være en meget godt bevart hemmelighet.»

Han skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene (1983-1984), Tucume, Peru (1989-1994), Tenerife
(1991, 1999-2000) og Azov, Russland (2001).

Blant de æresbevisningene Heyerdahl mottok er Royal Geographical Societys gullmedalje. Han var statsstipendiat fra 1984. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden (1951), kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1970) og fikk ordenens høyeste grad, storkorset av St. Olavs Orden (1987).

Thor Heyerdahl døde 18. april 2002. Han ble bisatt i Oslo domkirke 26. april. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet kong Harald og dronning Sonja og flere representanter for det offentlige Norge. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri
i Italia.

En av Sjøforsvarets fregatter i Fridtjof Nansen-klassen har fått navnet KNM «Thor Heyerdahl».
Thor Heyerdahl har også fått den videregående skolen i Larvik oppkalt etter seg, Thor Heyerdahl videregående skole. I 1971 ble han utnevnt til æresborger av Larvik.

Thor Heyerdahls arkiv ble i 2011 oppført på UNESCOs register over verdensminner. 

 

Her følger en enkel og oversiktlig oppsummering over Thor Heyerdahls liv og virke:

1914
Thor Heyerdahl ble født i Larvik 6. oktober, 1914 og vokste opp i Stengata 7 og bodde her til han var 18 år. Han var ene barn till Thor Heyerdahl og Alison Heyerdahl, født Lyng. Hans far var bryggerimester på Vestfold Bryggeri og hans mor var bl.a. leder for byens museums-forening.

Allerede som 8. åring laget han fantasifulle tegninger av sydhavsøyer og han hadde bestemt seg for
å bli ”oppdagelsesreisende”.

1933
Etter fullført artium begynte Thor å studere biologi og geografi ved Universitetet i Oslo. Her kom han i kontakt med Bjarne Kroepelien som senere skulle spille en stor rolle i Thors liv.

1936
Julaften 1936 giftet Thor han seg med Liv, og første juledag dro de av sted med tog, først til Marseille så med passasjer båt over Atlanterhavet gjennom Panama kanalen, videre over Stillehavet til Tahiti og Fatu Hiva. I samarbeid med zoologisk fakultet ved Universitetet i Oslo var dette den første studiereise til Polynesia. Formålet med ekspedisjonen var å undersøke hvordan dyreartene kunne ha nådd ut til en øde stillehavsøy.

1939 - 1940
Da Thor Heyerdahl kom tilbake fra Polynesia forlot han Universitetet i Oslo og gikk samtidig over fra å studere dyre- og planteliv til å studere et beslektet område; om hvordan fortidens primitive sjøfarere kunne ha seilt over havet i åpne fartøy. I 1939 reiste han til Britisk Columbia hvor han fikk studieplass ved museet i Victoria. Her lærte han om indianerne på nordvestkysten og deres kultur. I løpet av oppholdet dro Heyerdahl også ut for å bo sammen med indianerne.

1942 – 1945
Ved utbruddet av 2. Verdenens Krig returnert Heyerdahl til Norge, og meldte seg frivillig til de ”Frie Nordmennene Kreftene”, og ble etter hvert sendt til Finnmark hvor han deltok i en Norsk Fallskjermtropp.

1947
I 1947 ble balsaflåten Kon-Tiki sjøsatt; oppkalt etter en legendarisk sjøfarende solkonge som ble tilbedt både i det gamle Inkariket og øyene i Polynesia. Flåten heiste seil utenfor Callao havn i Peru med et mannskap på 6. Sammen med Thor var det 4 andre nordmenn, Herman Watzinger, Knut Haugland, Torstein Raaby og Erik Hesselberg og svensken Bengt Danielsson. I løpet av 101 døgn seilte flåten ca 8000 km over det åpne Stillehavet og strandet på atollen Raroia i Tuamotu arkipelet. Reisen gjorde datidens syn på balsaflåter til skamme og beviste at Polynesia lå vel innenfor rekkevidden til fortidens søramerikanske sjøfarere.

1952
Følger suksessen av Kon-Tiki Ekspedisjonen, organiserte og ledet Heyerdahl den Norske Arkeologiske Ekspedisjonen til Galapagosøyene. Mange vitenskapsmenn hadde vært på øyene tidligere (bl.a. Darwin), men ingen arkeolog. Ekspedisjonen bekreftet at det gjennom tidene hadde funnet sted flere besøk fra før-columiansk Sør-Amerika til øyene i Galapagosgruppen. Det viste seg også at permanent bosetning på øya var umulig fordi det bare var mulig å finne drikkevann i regntiden. Med Galapagos-ekspedisjonen ble søramerikansk arkeologi for første gang trukket langt ut i Stillehavet.

1955 – 1956
I 1955 la Heyerdahl ut på en ettårig ekspedisjon til Påskeøya og de østlige deler av Polynesia.

1969

Ra ble sjøsatt våren 1969 i den gamle fønikiske havnebyen Safi i Marokko. For å bevise at folk fra forskjellige nasjoner kan samarbeide selv under stress og vanskelige forhold, valgte Heyerdahl et mannskap på 7 mann fra 7 nasjoner og seilte til sjøs under De Forente Nasjoners flagg. Ra seilte vestover med passatvinden og den nordekvatorianske havstrømmen. Sivbuntene viste seg utrolig flytedyktige. Til tross for brukket ror åre og dårlig vær tilbakela Ra 5000 kilometer på 8 uker før tapet av siv buntene på styrbord side fikk Heyerdahl til å avbryte eksperimentet.

1970
Ti måneder etter "Ra I" ble "Ra II" sjøsatt i Marokko og seilte de 6.100 kilometerne til Barbados på
57 dager.

1977
I 1977 bygde Heyerdahl sitt største sivskip, "Tigris", og gjennomførte en ekspedisjon fra Irak til Persiabukta og ut i Det indiske hav. Videre gikk turen til Pakistan og over Det indiske hav til Afrika. Reisen endte i Djibouti da ekspedisjonen var omgitt av krig på alle kanter, og ekspedisjons-
medlemmene besluttet å brenne båten. Ekspedisjonsmedlemmene sendte samtidig ut en enstemmig appell til FN om å stoppe våpenleveransene til utviklingslandene i en del av verden som hadde lagt grunnlaget for vår egen sivilisasjon.

Tigris hadde i motsetning til Kon-Tiki og de to andre Ra båtene seilt til forutbestemte havner uavhengig av vind og strømforhold, og lå fremdeles høyt nok på sjøen til å ende i flammer.

2002
Thor Heyerdahl døde 18. april 2002. Han ble bisatt i Oslo domkirke 26. april. Til stede ved bisettelsen var i tillegg til familien og nære venner blant annet kong Harald og dronning Sonja og flere representanter fra det offentlige Norge. Heyerdahls urne er satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia.